Ett moderne skolevesen vokser frem

 

Med 1700-tallet trer vi inn i det som historikere omtaler som opplysningstiden. En periode for banebrytende gjennombrudd innen vestlig forskning og vitenskap, i sammenheng med en stadig voksende almendannelse. Boktrykkerkunsten hadde utviklet seg til et nivå som gjorde bøker billige, og intellektuelle og vanlige folk fikk tilgang på en langt større mengde av kunnskap, som nå kunne ivaretas i periodens mange bøker.

I tidens ånd fikk Norge også sin første skolelov i 1739. Her ble det stadfestet at det skulle undervises i mer enn religion, men at lesing, skriving og regning skulle være del av undervisningsprogrammet. Almendannelsen skulle løftes til et nytt nivå. Man begynte også å få flere lærere, selv om deres styrke frem til begynnelsen av det 20. århundret skulle måles i hvor godt de kjente sin Bibel.

Samtidig får Norge også høyere utdanning. På Kongsberg begynner man å undervise Bergverks-ingeniører. Flere skoler kommer også til i privat regi, hvor bergverksfolkene har en fremtredende rolle. På mange måter var de en fagforening før den tid, og arbeidet aktivt for å bedre sine egne og sine barns levekår. Når vi kommer frem til 1800 finnes det i Norge rundt 1 500 lærere i fast virke.

Relaterte innlegg